Allmenngjøring i sjøfarten

Regjeringen ved Nærings- og Fiskeridepartementet har sendt ut et forslag på høring om en ny, egen lov om norske lønns- og arbeidsvilkår på alle skip som operer i norske farvann og på norsk sokkel, uavhengig av flaggstat.

Høringsfristen utløper i morgen – 31. august 2022!

Næringen er avventende og til dels kritisk. 

Krav om norske lønns- og arbeidsvilkår kan føre til kostnadsøkninger og dermed svekket lønnsomhet for noen rederier eller til økte transportkostnader for deres kunder, med videre virkning for etterspørsel etter norske skipsfartstjenester. Kostnadsøkningene kan samtidig føre til mindre fremtredende konkurranse med utenlandske rederier, og dermed økt innflagging til norske registre og økt sysselsetting av norske sjøfolk. 

Nærmere om hva regjeringen foreslår og hvordan er loven tenkt å virke?

Hva er allmenngjøring?

Allmenngjøring innebærer at en tariffavtale helt eller delvis gjøres gjeldende for alle arbeidstakere – også uorganiserte og utenlandske - som utfører arbeid av samme type som tariffavtalen omfatter.

Allerede i forbindelse med inngåelsen av EØS-avtalen, i 1993, fikk vi lov om allmenngjøring av tariffavtaler som gjelder på land. 

Det er per i dag ni allmenngjorte bransjer i Norge: i bygg, skips- og verftsindustrien, jordbruks- og gartnerinæringen, renhold, overnattings-, serverings- og catering, fiskeindustrien, elektro, godstransport på vei og persontransport med turbil.

Det er litt ulikt for de ulike bransjene hvor store deler av tariffavtalen som er allmenngjort, men typisk er det bestemmelser om minstelønn, arbeidstid og utgifter til reise, kost og losji.

Dagens situasjon i sjøfarten - Hvilke forskjeller det er mellom norske krav og de som gjelder internasjonalt? 

På norske skip gjelder ulike krav til lønns- og arbeidsvilkår avhengig av om skipet er registrert i Norsk ordinært skipsregister (NOR) eller Norsk internasjonalt skipsregister (NIS). På skip registrert i NOR gjelder norske lønns- og arbeidsvilkår slik det fremgår av skipsarbeidsloven, skipssikkerhetsloven og tariffavtale med virkning for NOR-skip. 

På skip registrert i NIS kan flere av skipsarbeidslovens bestemmelser fravikes i tariffavtale, og tariffavtale kan inngås med norske og/eller utenlandske fagforeninger. Dette innebærer at utenlandske sjøfolk kan ansettes på hjemlandets lønns- og arbeidsvilkår, som til dels ligger under norsk nivå. 

I norske farvann og på norsk sokkel er det i dag en høy andel utenlandske skip innen kystfarten, cruise og visse offshore-segment, men Norge stiller i dag få krav til lønns- og arbeidsvilkår om bord. Det er derfor i hovedsak flaggstatens regler som avgjør sjøfolkenes lønns- og arbeidsvilkår. Regjeringens oppfatning er at disse har et lønnsnivå som til dels ligger betydelig under norsk nivå. 

Formålet med loven

Regjeringens standpunkt er at disse forskjellene er uheldig både i forhold til arbeidstakere og i forhold til konkurranse mellom virksomhetene som operer skip i norske farvann og på norsk sokkel.

Norge er en stor havnasjon som på den ene siden har en sterk interesse i å fremme norsk skipsfart og konkurransedyktighet i et internasjonalt marked, og som på den annen side har en særlig interesse i å sørge for gode og rettferdige betingelser for maritim næring i norske havområder og langs kysten. 

Med lovforslaget søker regjeringen å balansere disse hensynene, men hensynet til beskyttelse av arbeidstakere vil få større plass enn det som er tilfellet etter dagens lovgivning.

Begrensing i adgangen til å innføre loven - folkerettslige forpliktelser. 

Det store juridiske spørsmålet knyttet til lovforslaget er hvorvidt det vil være adgang til en slik regulering i lys av Norges folkerettslige forpliktelser. Blant annet kan regulering av lønns- og arbeidsvilkår om bord på utenlandske skip utgjøre en restriksjon på fri bevegelighet for tjenester i EØS-området.

Regjeringen har konkludert med at det er folkerettslig adgang til slik regulering. Etter departementets vurdering kan hensynet til beskyttelse av arbeidstakere rettferdiggjøre slike restriksjoner på fri bevegelighet, men her er det ulike syn. Mange mener at regjeringens konklusjon innebærer en utvidelse av kyststaten Norges jurisdiksjon på bekostning av flaggstaten, og at det er uklart hvorvidt denne utvidelsen kan kategoriseres som folkerettsstridig eller «bare» et politisk brudd med eksisterende statspraksis.

Hvilke typer lønns- og arbeidsvilkår det er aktuelt å stille krav om?

Departementet foreslår at alle som har sitt arbeid om bord på skip som er omfattet av loven, skal ha “norske lønns- og arbeidsvilkår”. 

Selv om departementet foreslår å bruke betegnelsen “lønns- og arbeidsvilkår”, vil loven i realiteten bare knytte seg til lønn. Dette skyldes dels at en del andre arbeidsvilkår enn lønn allerede er tilfredsstillende regulert i internasjonale avtaler, dels at det vil være svært inngripende i forhold til våre folkerettslige forpliktelser å stille krav om endring av mer statiske forhold ved skipet. Lønn er på sin side et dynamisk forhold, ved at skipet relativt enkelt kan opereres med ulike lønnsnivå avhengig av om det er innenfor eller utenfor lovens virkeområde. 

Det er vilkårene som gjelder på NOR-skip som danner utgangspunkt for det som departementet omtaler som «norske lønns- og arbeidsvilkår» og dette vil omfatte ordinær lønn, overtidstillegg, skift- og turnustillegg og ulempetillegg. 

Hvilke skip omfattes?

Skip i kystfart

Departementet foreslår for det første at det innføres et krav om norske lønns- og arbeidsvilkår på skip som frakter last eller passasjerer mellom norske havner, det vil si i tradisjonell innenriksfart eller kabotasje.

For skip som kommer fra eller som skal til utenlandsk havn, er det foreslått at kravet skal gjelde fra skipet forlater første norske havn til det anløper siste norske havn. På den måten omfattes skip i det tidsrommet de er i innenriksfart, og ikke mens de er i internasjonal fart.

Loven er ikke foreslått å omfatte skip som seiler fra en norsk havn til en annen «utelukkende for å losse inngående last eller sette i land passasjerer fra utlandet, eller for å ta ombord utgående last eller passasjerer som skal til andre land». Disse skipene utfører ikke noen direkte transport mellom norske havner. Unntaket vil blant annet omfatte utenriksferger, som tar om bord eller setter i land passasjerer i flere norske havner.

Skip i cruisevirksomhet

For det andre foreslås det at cruiseskip som seiler mellom norske havner som hovedregel skal ha norske lønns- og arbeidsvilkår. Dette gjelder også dagscruise eller lignende som utelukkende opererer ut fra én norsk havn. 

Tilsvarende som for skip i kystfart, gjelder kravet fra skipet forlater første norske havn til det anløper siste norske havn. 

Mange cruiseskip anløper norske havner fra utlandet, og for cruiseskip som kommer fra eller som skal til utenlandsk havn, er det foreslått et krav om norske lønns- og arbeidsvilkår når «over halvparten av seilasen målt i tid skjer i norsk territorialfarvann». 

Skip som yter andre tjenester i norske farvann

Kravet om norske lønns- og arbeidsvilkår er også foreslått å omfatte skip som yter andre tjenester eller utøver stasjonær virksomhet i norske farvann. 

Hensikten hovedsakelig er å omfatte skip som yter tjenester i havn eller tilknyttet installasjon. I havn kan det dreie seg om skip som eksempelvis utfører slep, mudring eller konstruksjonsoppgaver. I havbruksnæringen vil det typisk kunne være ulike støttefartøy eller arbeidsbåter som benyttes i driften av en havbruksinstallasjon. Når det gjelder skip som utøver stasjonær virksomhet, har departementet særlig tenkt på skip som benyttes som hotell- eller restaurantskip i kortere periode. Videre omfattes skip som betjener nye havnæringer i norske farvann. Det presiseres i utkastet at det ikke skal gjelde fiske- og fangstfartøy.

Skip på norsk sokkel og i norsk økonomisk sone

Alle skip som yter tjenester på sokkel eller i økonomisk sone omfattes, så lenge de inngår i oppføring, drift eller bruk av en innretning eller anlegg. Dette gjelder likevel bare dersom skipet befinner seg på norsk sokkel eller i norsk økonomisk sone i minst 30 dager, eller skipets samlede tilstedeværelse på norsk sokkel eller i norsk økonomisk sone overstiger tre måneder i løpet av en tolvmåneders periode. I praksis vil da forsynings-, beredskaps-, og ankerhåndteringsfartøyer omfattes, men forslaget avgrenses altså ikke til kun å omfatte bestemte skipstyper. 

Hvem er ansvarlig?

Det er arbeidsgiver eller rederi, som skal sørge for at arbeidstakerne får norske lønns- og arbeidsvilkår etter loven. Rederiet er solidarisk ansvarlig med arbeidsgiveren for at arbeidstakere får oppfylt de økonomiske krav og rettigheter som følger av loven.

I tillegg til det, foreslås det at rettighetshaver og operatør gis en særskilt plikt for å påse at kravet blir overholdt. 

Vil loven bli vedtatt?

Siden det er uklart om Norge har rettslig handlingsrom for å pålegge utenlandske skip norske lønns- og arbeidsvilkår, er det sannsynlig at det vil komme endringer i løpet av den videre prosessen frem mot innstillingen til Stortinget. Som nevnt innledningsvis har også næringen innvendinger både av praktiske og næringsmessige hensyn. Likevel tyder de politiske signalene allerede klart på at kjernen i dette bli vedtatt.