Avklarende høyesterettsdom om vederlagsjustering i entreprisekontrakter

Den 2. mai i år avsa Høyesterett en prinsipiell dom, som bør leses både av byggherrer og alle som inngår kontrakter med det offentlige. Høyesterett klargjør i dommen blant annet risiko for uklarheter i konkurransegrunnlaget mellom entreprenør og byggherre.

Entreprenør Magne Sveen AS fikk medhold i krav om vederlagsjustering i en enhetspriskontrakt med Statens vegvesen. Høyesterett konkluderte med at vegvesenet måtte bære ansvaret for uriktige arealangivelser i mengdefortegnelsen. 

Etter forutgående anbudskonkurranse fikk Magne Sveen AS et 85 millioners oppdrag med å bygge omtrent 3,4 kilometer riksvei i Gran kommune. Kontrakten var en utførelsesentreprise etter NS 8406 med enhetspriser. Underveis ble det klart at jobben omfattet langt mer rensking av berg og sprengning, enn Statens vegvesen hadde inntatt i konkurransegrunnlaget. Dette medførte at sprengningsarbeidet ble vesentlig dyrere enn forutsatt. Det oppstod tvist om merkostnadene. 

Sveen mente feil i konkurransegrunnlaget ga grunnlag for vederlagskrav på omtrent ti millioner kroner. Sveen viste til at sprengningsarbeidene var priset ut fra sammenhengen mellom konkurransegrunnlagets angivelse av areal og volum. Arealet var angitt i prosessen for rensk, mens volumet var angitt i prosessen for sprengning. Statens vegvesen tilbakeviste kravet i sin helhet. 

I Høyesterett vant Sveen frem med sitt vederlagsjusteringskrav. Spørsmålet for Høyesterett var om konkurransegrunnlaget ga entreprenøren – bedømt som en normalt forstandig tilbyder – klar nok informasjon til å beregne enhetsprisen for sprengningsarbeidene. Retten viste til tidligere praksis, herunder at prinsippet om objektiv tolking av avtaler mellom næringsdrivende får en særlige styrke i entrepriseforhold i anbudskonkurranser.

Høyesterett konkluderte med at Sveen hadde opptrådt som en forstandig tilbyder når selskapet la konkurransegrunnlagets opplyste areal til grunn ved sin kalkulering av sprengingspris. 

Det ble ikke vektlagt at det var gitt korrekte opplysninger om sprengningshøydene i tverrprofilene som også var en del av konkurransegrunnlaget. Dette fordi det krever tilgang til en særskilt programvare for at entreprenørene på en enkel måte skal kunne basere kalkylen på informasjonen i tverrprofilene. Derfor vil arealangivelsen i prosessen for rensk fortsatt være av sentral betydning. Høyesterett vektla også at informasjonen i tverrprofilene ikke rokket ved at det rent faktisk var gitt feil opplysninger om arealet i prosessen for rensk. De avvikende opplysningene skapte en uklarhet i konkurransegrunnlaget som måtte gå ut over byggherren. 

Statens vegvesen bar dermed risikoen for feil i prosjektbeskrivelsen. 

Dommen er i tråd med tidligere praksis, men presiserer risikofordelingen mellom partene. Gir konkurransegrunnlaget ikke en normalt forstandig tilbyder med kompetanse og erfaring klar nok informasjon til å beregne prisene, er det byggherren som bærer risikoen for det, - og entreprenøren kan få krav på vederlagsjustering.