Nytt om bærekraft: Rapporteringsretrett fra EU?

Den 26. februar 2025 fremla EU kommisjonen et forslag til forenkling av bærekraft-regelverket. Det såkalte «Omnibus»-forslaget går ut på å redusere rapporteringsbyrden for selskaper og styrke konkurransekraften. Forslaget er særlig rettet mot små- og mellomstore bedrifter og innebærer blant annet flere endringer i CSRD-regelverket (Corporate Sustainability Reporting Directive). Nedenfor gjennomgås de viktigste forslagene.

CSRD:

CSRD er EUs direktiv om bærekraftsrapportering. Direktivet pålegger i dag store selskap, og små og mellomstore børsnoterte selskaper, å rapportere i henhold til spesifikke standarder. I tillegg har det vært varselet bransjespesifikke standarder som det også skal rapporteres etter. Kravene ble første gang rullet ut i fjor og skal fortløpende gjelde for stadig flere selskaper de neste to årene. I Norge er CSRD gjennomført i regnskapsloven.

• Det som nå er foreslått innebærer følgende forenklinger i regelverket:
• Rapporteringskravene utsettes i to år for de som etter dagens regelverk skal rapportere for 2026 og 2027, i påvente av endelige endringer i regelverket.
• Terskelverdiene endres slik at det bare er store selskap med over 1000 ansatte som må rapportere etter CSRD. Dette reduserer antallet selskap som omfattes av regelverket med hele 80%.
• Antallet datapunkter som selskapene skal rapportere på vil reduseres og EU legger samtidig bort de tidligere varslede bransjespesifikke rapporteringskravene.
• EU skal fokusere på den frivillig standard for de selskapene som ikke må rapportere etter CSRD. Forslaget innebærer også at større selskap ikke kan be mindre selskap om mer bærekraftinformasjon enn det som fremkommer av den frivillige standarden.
• Kravet om attestasjon av pliktig bærekraftsrapportering med moderat grad av sikkerhet videreføres. Planen om å gå over til attestasjon med betryggende grad av sikkerhet er derimot foreslått fjernet.

EUs taksonomi:

EUs taksonomi er et klassifiseringsverktøy for bærekraftige aktiviteter. Selskapene som er omfattet av regelverket skal rapportere hvor stor andel av deres økonomiske aktiviteter som tilfredsstiller spesifikke bærekraftskrav. Regelverket er ment å gjøre det enklere for investorer å vurdere hvor bærekraft et selskap er.

Også her er det et forslag om forenklinger av regelverket:

• Terskelverdiene endres slik at det bare er selskap med over 1000 ansatte og en omsetning på over 450 millioner euro som må rapportere.
• Selskapene trenger ikke å rapportere på samtlige aktiviteter, bare de vesentlige.
• De mest komplekse kriteriene i taksonomien forenkles.

CSDDD – EUs aktsomhetsdirektiv:

CSDDD er EUs svar på åpenhetsloven og pålegger selskaper å foreta aktsomhetsvurderinger i egen verdikjede. Regelverket var i utgangspunktet tenkt å omfatte langt flere selskap, men omfanget ble redusert iløpet av lovgivningsprosessen og gjelder i dag selskap med over 1000 ansatte og omsetning på over 450 millioner euro, som vil innebære et fåtall av norske selskap.

Her er det foreslått følgende forenklinger i regelverket:

• Kravene om gjennomføring av aktsomhetsvurderinger utsettes til 2028.
• Kravene til å gjennomføre aktsomhetsvurderinger reduseres til å bare gjelde direkte forretningsforbindelser (1. ledd).
• Istedenfor å måtte gjennomføres hvert år, må vurderingene foretas hvert 5. år med ad hoc vurderinger når dette er nødvendig.
• EU reduserer mengden informasjon større selskaper kan etterspørre fra mindre selskaper.

CBAM – CO2 avgift på importerte varer

CBAM er kort oppsummert en avgift på CO2-innhold i enkelte varer ved import til EU. Formålet EU har med å innføre forordningen er å hindre at produksjonen flyttes til land med lavere utslippskostnader og stimulere land til å redusere sine utslipp. Ved å innføre toll på varer vil de nå likestilles med varer produsert i Europa. Tidligere i år ble det besluttet at CBAM også skal innføres i Norge.

Forslaget om forenklinger i regelverket knytter seg her til:

• Mindre importører unntas fra CBAM-kravene, ved at det settes en årlig terskelverdi på 50 tonn per importør for å omfattes av regelverket.
• Regelverket skal gjøres noe enklere og mer effektivt.

Hva betyr dette?

Foreløpig er dette bare forslag til endringer som må vedtas for å gjøres gjeldende. Forslaget skal etter planen vurderes raskt, men det vil fortsatt gå flere måneder før man får en endelig avklaring. I mellomtiden er flere av disse regelverkene allerede gjennomført i norsk rett, og norske selskaper må forholde seg til det som står i blant annet regnskapsloven.

Forslaget er likevel en annerkjennelse fra EU om at rapporteringskravene ble for omfattende, særlig for de små og mellomstore selskapene. Det viser slik sett en mer pragmatisk holdning fra EU.  Samtidig innebærer ikke endringsforslagene at bærekraftsreguleringen legges på hyllen. 

Karina Kviebakk Mauren

LinkedIn

Oda Ørmen Vinjevoll

LinkedIn