Prisjusteringer i offentlige kontrakter

I offentlige anskaffelser oppstår det overraskende ofte et behov for å gjøre endringer i kontrakten etter avsluttet konkurranse. Den siste tiden har det skjedd flere ekstraordinære prisøkninger i markedet, og kostnadene tilknyttet blant annet råvarer, produksjon, energi og transport har skutt i været. Dette har medført utfordrende tider for både leverandører og oppdragsgivere. Behov for prisjusteringer er dermed særlig aktuelt for å unngå utsatte prosjekter eller i ytterste konsekvens konkurser– men hvilket handlingsrom er det for prisjusteringer i anskaffelsesregelverket?

Når kan man foreta prisjusteringer i offentlige anskaffelseskontrakter? 

Det kan være en utfordring å ha tilstrekkelig fleksible klausuler som i tillegg ligger innenfor anskaffelsesregelverket. Handlingsrommet for endringer etter konkurransen er gjennomført er begrenset, og utgangspunktet er at partene selv har risikoen for prisendringer som kan få betydning for kontraktsforpliktelsen. 

I forskrift om offentlige anskaffelser (FOA) § 28-1 reguleres imidlertid en rekke tilfeller, hvor endringer i avtalt pris likevel kan være tillatt. 

• Etter FOA § 28-1 (1) bokstav a kan oppdragsgiveren foreta «endringer som følger av avtalte endringsklausuler». Slike endringsklausuler kan for eksempel være prisindeksklausuler, og må fremgå klart og tydelig i anskaffelsesdokumentene, jf. FOA § 19-1 annet ledd. Dersom en avtale strekker seg over flere år, kan det løpende vederlaget for eksempel justeres i tråd med konsumprisindeksen. Endringer som er foretatt i henhold til en endringsklausul, er etter § 28-1 (1) bokstav a dermed tillatt, men det forutsettes at anskaffelsens overordnede karakter ikke endres. 
• Videre er det tillatt å gjøre endringer som medfører en begrenset prisøkning, jf. FOA § 28-1(1) bokstav b. Det kan i enkelte tilfeller være vanskelig å forutse eksakt prisnivå og ressursbruk, og av hensyn til både samfunnsøkonomien og effektivitet åpnes det for, i en viss utstrekning, å foreta mindre justeringer. Prisøkningen må være lavere enn terskelverdiene i § 5-3 og kan heller ikke utgjøre mer enn 10 % av opprinnelig kontraktsverdi for tjeneste- og varekontrakter, eller 15 % for bygge- og anleggskontrakter. Prisøkninger under disse grenseverdiene vil dermed i utgangspunktet være lovlig.
• Det kan også oppstå behov for nødvendige tilleggsleveranser i kontraktsforholdet, jf. § 28-1 (1) bokstav c. I tilvirkningsavtaler vil det for eksempel kunne oppstå et behov for å endre spesifikasjonene underveis og øke prisen deretter. At arbeidet må være nødvendig innebærer at tilleggsleveransen må være en forutsetning for gjennomføringen av den opprinnelige kontrakten. Anskaffelsesregelverket åpner i slike tilfeller for at leverandøren kan kreve prisjustering i henhold til endringen oppdragsgiveren har pålagt. Prisøkningen kan ikke overstige 50 % av den opprinnelige kontraktsverdien, og det er en forutsetning at tilleggsarbeidet av økonomiske grunner ikke tillater et leverandørskifte. 
• Videre kan oppdragsgiveren foreta endringer som er «nødvendige som følge av omstendigheter som en aktsom oppdragsgiver ikke kunne forutse» da konkurransen ble gjennomført, jf. § 28-1 (1) bokstav d. Her kan prisjusteringer være nødvendige, gjerne i en avgrenset periode, for at partene skal kunne gjennomføre avtalen. Det er tale om omstendigheter man på avtaletidspunktet ikke kunne regne med at kunne oppstå. Denne regelen vil særlig være aktuell ved langvarige kontrakter, da det er vanskeligere å forutse omstendigheter som kan inntreffe langt frem i tid. Forutsetningen for prisjusteringer etter denne bestemmelsen er at endringen ikke innebærer en prisøkning på over 50 % av den opprinnelige kontraktsverdien. 
• I § 28-1 (1) bokstav f oppstilles det en regel om at endringer generelt, uavhengig av verdien, kan foretas dersom de ikke er vesentlige. Hva som er «vesentlig» fremgår av § 28-2, og rikholdig praksis. Innholdet i kontrakten kan etter bestemmelsen ikke ved prisjusteringen bli vesentlig forskjellig fra den opprinnelige kontrakten. I § 28-2 bokstav b fremgår det at en prisjustering som endrer kontraktens økonomiske balanse til fordel for leverandøren, alltid vil anses som vesentlig og er derfor ikke tillatt. Justeringer må altså begrenses til å avhjelpe økte kostnader for leverandøren, og kan ikke være så vesentlig at det i realiteten er tale om en ny anskaffelse som må legges ut på nytt anbud.

Oppsummeringsvis, vil en adgang til å justere prisen etter hensiktsmessig nivå være i alle parters interesse, da man vil avhjelpe konkurstruede leverandører i krevende situasjoner og dermed sikre et konkurransedyktig leverandørmarked. Det finnes som vi ser over flere mekanismer for å justere den avtalte kontraktsprisen, og det beror i stor utstrekning på skjønnsmessige avveininger hvorvidt man har adgang til å foreta prisjusteringer i kontrakten.