Regjeringen foreslår grunnrenteskatt på havbruk og vindkraft, samtidig som det også gjøres justeringer i grunnrentebeskatningen for kraftselskaper

Kun én uke før fremleggelsen av statsbudsjettet for 2023 lanserte regjeringen en skattepakke som vil øke skattebelastningen for både havbruksnæringen og kraftbransjen betydelig. For havbruksnæringen kommer dette i tillegg til en allerede betydelig økning av formuesgrunnlaget på oppdrettskonsesjoner for ikke børsnoterte selskaper. For begge næringene kommer skatteøkningen i en tid der det vil kreves betydelige investeringer – blant knyttet til klima.

Grunnrente på havbruk

Hovedtrekket i forslaget kan oppsummeres som følger:

• Rammer kommersielle matfisktillatelser for laks, ørret og regnbueørret i sjø innenfor det geografiske virkeområdet til akvakulturloven, dvs. ut til kontinentalsokkelen. 
• Utviklingstillatelser (før eventuell konvertering), særtillatelser og landbasert oppdrett er ikke omfattet.
• Den effektive skattesatsen er foreslått til 40 %, som inkludert selskapsskatten gir en effektiv marginalskatt på 62 % for oppdrettsselskaper.
• Utvidelse til andre arter eller tillatelser kan vurderes senere.
• Det skal gis et bunnfradrag på konsernnivå, som er foreslått til mellom 4 000 og 5 000 tonn MTB. Bunnfradraget er i realiteten et kronebeløp på henholdsvis 54 eller 67,5 mill. kr., avhengig av om man legger 4 eller 5 000 tonn MTB til grunn. Kronebeløpet skal kunne trekkes fra i positiv grunnrenteinntekt.
• Grunnrenteinntekten for laks fastsettes ut fra en normpris (angitt som børspriser på Nasdaq). Grunnrenteinntekt for ørret og regnbueørret fastsettes etter faktiske salgspriser.
• Ved beregning av grunnrenteskatten kommer investeringer (avskrivbart driftsmiddel) til fradrag i sin helhet i ervervsåret. Driftsmidler ervervet før 1. januar 2023, fradragsføres gjennom (gjenstående) skattemessige saldoavskrivninger.
• Kostnader knyttet til kjøp av vekst eller akvakulturtillatelser kommer ikke til fradrag.
• Generelt sett skal det innrømmes fradrag for faktiske driftskostnader legges til grunn som fradragsberettiget. Dog skal det vurderes å anvende sjablongfradrag for enkelte kostander. Fradragsretten vil også være forskjellig for laks og ørret. Idet det en kan utgiftsføre hele investeringskostnaden umiddelbart, skal det ikke kunne kreves fradrag for finanskostnader.   
• Negativ beregnet grunnrente utbetales ikke, men fremføres med renter og kommer til fradrag i positiv beregnet grunnrenteinntekt neste år. 
• Produksjonsavgiften beholdes og økes, og det innføres en ny naturressursskatt. Begge beregnes til MNOK 750 for 2023.
• Produksjonsavgiften og naturressursskatten kan fradragsføres krone for krone mot fastsatt grunnrenteskatt.
• Høringsfrist 4. januar 2023.

Det er kommet svært sterke reaksjonen på forslaget både fra havbruksnæringen og investormiljøet. Vi mener det må kunne stilles spørsmål ved begrunnelsen for å anvende grunnrente for havbruk. Selv om havbruksnæringen bruker fellesskapets sjøområder, er det selskapene selv om tar kostandene ved å ale opp fisken. Næringen forbruker dermed ikke en begrenset ressurs, slik som er tilfellet i olje- og gassindustrien, men skyldes en villet begrensning i tillatelser fra myndighetene. Å begrunne økt beskatning med grunnrente fremstår dermed som en konstruksjon i iveren av å påføre en av Norges viktigste næringen en høyere beskatning.

***

Justeringen i grunnrentebeskatningen for kraftselskaper, foreslås gjennomført ved å øke satsen for grunnrenteskatt for vannkraft, og ved innføring av grunnrenteskatt for vindkraft. I tillegg foreslås det innført høyprisbidrag på vind- og vannkraft.

Økning i grunnrenteskatt for vannkraft:

• Det foreslås å øke effektiv grunnrenteskattesats fra 37 % til 45 % med virkning fra og med inntektsåret 2022. 
• Det foreslås videre at inntekter fra salg av opprinnelsesgarantier skal inngå i grunnrenteskattegrunnlaget fra 2023. 
• Endringen rammer ikke små kraftverk (under 10 MVA) som ikke betaler grunnrenteskatt.
• Det er foreslått at grunnrenteskatten skal baseres på den faktiske inntekten kraftprodusenten får gjennom fastprisavtale, og ikke spotpris. Målet er å legge til rette for bedre fastprisavtaler på strøm til sluttbrukere. 
• Fastprisavtaler skal begrenses til standardiserte perioder på 3, 5 og 7 år, med et maksimalt prispåslag på den fastprisen leverandørene betaler til kraftprodusentene. 
• Fastprisberegningen er foreslått å tre i kraft fra 1. januar 2023

Grunnrenteskatt på vindkraft

• Det foreslås å innføre grunnrenteskatt for vindkraftverk som er konsesjonspliktige etter energiloven, dvs. mer enn 5 turbiner eller en samlet installert effekt på 1 MW eller mer. 
• Det er foreslått en effektiv grunnrenteskattesats på 40 %. 
• Inntekten skal som hovedregel fastsettes på grunnlag av spotpriser, med unntak for produksjon som selges gjennom eksisterende kraftavtaler med fastpris inngått før 28. september 2022. Det vil også vurderes unntak for kraft knyttet til nærmere spesifiserte fastprisavtaler (tilsvarende det foreslåtte unntaket for fastprisavtaler i vannkraft)
• Foreslått ikrafttredelse for grunnrenteskatten er 1. januar 2023.

Høyprisbidrag på vind- og vannkraft

• Regjeringen foreslår å innføre et høyprisbidrag for kraftpris som overstiger 70 øre per kWh. Satsen skal være 23 % av den kraftprisen som overstiger terskelen, og skal utformes som en særavgift til staten. 
• Avgiften skal beregnes time for time per prisområde og baseres på faktiske priser oppnådd. 
• Avgiften skal ikke komme til fradrag i andre skattegrunnlag.
• Høyprisbidraget skal gjelde fra 28 september 2022 for alle vannkraftverk med ytelse på 10 MVA eller mer, og fra 1. januar også for vannkraftverk på minst 1 MW og vindkraftverk som er konsesjonspliktige etter energiloven. 

Innholdet i denne artikkelen er skrevet av:

Runar Nordby Johnsen

LinkedIn

Ingvild Vartdal

LinkedIn