Rettsmekling – et smidig tvisteløsningsalternativ

En sivil tvist kan løses ved hjelp av rettsmekling i stedet for hovedforhandling og dom. Det går ut på at partene kommer fram til en avtale, kalt rettsforlik, ved hjelp av en mekler. Rettsmekleren er vanligvis en dommer fra domstolen. Dette er en raskere, mer effektiv og billigere måte å løse konflikten på. Rettsmekling er regulert i tvisteloven § 8-3 - § 8-7.

Rettsmekling er således en alternativ måte å behandle tvister på i domstolene, inkludert jordskifterettene. Det er et tilbud som blir fremlagt av domstolen, og det er fritt for partene å akseptere eller avvise tilbudet, eller trekke seg underveis i meklingen.

Rettsmekling går ut på at partene selv finner en løsning på konflikten ved å bruke en mekler. Avtalen man kommer fram til, blir rettskraftig på lik linje med en dom. Rettsmekling kan bare brukes i sivile saker, ikke i straffesaker. Hvis konflikten ikke løses ved mekling, avgjøres saken ved hovedforhandling (rettssak).

Formålet med rettsmekling er at partene blir enige om en løsning som alle partene kan leve med. En mekler hjelper partene til å komme fram til enighet ved å få innblikk i hva slags interesser og behov partene har, og vil prøve å skape en dialog preget av forståelse og enighet. Det innebærer som regel at partene må være innstilt på et kompromiss sammenlignet med sitt opprinnelige standpunkt.

I et meklingsresultat blir ingen av partene "vinner" eller "taper". Hensikten er at begge parter skal kunne vinne på denne behandlingsformen og at resultatet blir lettere å leve med i ettertid. Rettsmekling egner seg derfor særlig godt som metode hvis partene fortsatt skal ha kontakt i tiden framover ( for eksempel forretningsforbindelser, naboer og arbeids- eller husleieforhold). En mekling er også raskere, enklere og vanligvis billigere for partene enn ordinær domstolsbehandling. En av hoved fordelene med rettsmeklingsinstituttet er at en på et tidlig stadium av saken – forhåpentlig før det er påløpt så store omkostninger for partene – kan undersøkes om det er mulig å finne en løsning på konflikten som begge parter kan godta.

Gjennom meklingen bidrar dommeren til å sette partenes faktiske interesser og behov i fokus, mer enn de rent juridiske argumentene. Dermed blir det også lettere å finne en skreddersydd løsning på tvisten. Andre tema enn det saken gjelder kan trekkes inn i rettsmeklingen. Dette gjør at rettsmeklingen kan bidra til løsning av flere konflikter mellom partene enn det saken i utgangspunktet gjelder. Rettsmekling foregår for lukkede dører og uten rettsmøte. Partene unngår dermed den publisiteten som ordinær rettsbehandling kan medføre.

Dersom parten er representert med advokat, møter både advokaten og parten i rettsmeklingen. Under meklingen har advokatene en mer tilbaketrukket rolle enn i vanlige rettssaker. Advokatene er med først og fremst som partenes juridiske rådgivere i rettsmeklingen, og ikke for å prosedere saken.

Rettsmekleren har på forhånd lest dokumentene i saken. Rettsmekleren bestemmer fremgangsmåten for meklingen i samråd med partene. Rettsmeklingen foregår vanligvis slik at rettsmekleren, partene og advokatene først møtes til et fellesmøte. I dette møtet presenterer rettsmekleren de tilstedeværende og hvordan rettsmeklingen skal legges opp. I fellesmøtet holder normalt også hver part en innledning. Innledningen kan overlates til advokaten.

Etter fellesmøtet kan rettsmekleren holde særmøter med partene hver for seg. Partene kan selv bestemme om rettsmekler skal videreformidle til motparten informasjon som kommer fram i særmøtene.

Dersom partene kommer til enighet, kan forliket inngås som rettsforlik. Et rettsforlik har som nevnt samme virkning som en dom i saken.

Statistikk utarbeidet av Domstolsadministrasjonen viser at det blir inngått forlik i 70-80 prosent av sakene som rettsmekles.

Dersom forlik ikke oppnås ved rettsmeklingen, fortsetter behandlingen ved domstolen ved at det blir berammet hovedforhandling i saken. Ofte vil en mislykket mekling uansett forenkle den kommende hovedforhandlingen ved at en del uenigheter har blitt løst. Meklingen vil også bidra til å effektivisere saksforberedelsen til hovedforhandlingen.

Dommeren som har rettsmeklet, kan bare delta videre i saken hvis partene ber om det. Dersom partene ikke ønsker dette, vil saken omfordeles til en annen dommer i den aktuelle domstolen. Rettsmekleren har taushetsplikt, og den dommeren som overtar saken, får dermed ikke vite hva som har kommet fram tidligere i saken.