Salgspant ved leveranser til skipsbyggingsprosjekter

Ved utstyrsleveranser blant annet til verft avtales det normalt milepælsbetalinger, noe som innebærer at en leverandør ofte leverer utstyr helt eller delvis på kreditt. Som sikkerhet for at verftet betaler iht. de avtalte milepælene, avtales det ofte salgspant i det leverte utstyret. En leverandør må imidlertid være oppmerksom på de begrensninger som panteloven setter knyttet til muligheten til å avtale salgspant.

Det følger av panteloven at i forbindelse med salg av utstyr kan det avtales panterett i det solgte til sikkerhet for kjøpesummen, jf. panteloven § 3-14 a). Betaler ikke kjøper iht. avtalen gir panteretten selger en særrett til å søke dekning i det leverte utstyret og dekningsretten vil ha forrang fremfor andre kreditorer. Dette gjøres ofte ved å regulere eiendomsforholdet til utstyret i kontrakten mellom leverandøren og verftet, hvor det avtales at utstyret forblir leverandørens eiendom inntil det er fullt ut betalt. Eksempel på en slik regulering finner vi blant annet i artikkel 23 i NL17 og artikkel 22 i Orgalime S2012 som er vidt benyttede standardkontrakter innenfor utstyrsleveranser til skipsbyggingsprosjekter. 

En slik avtalt salgspant vil imidlertid ikke holde seg ved alle typer salg. Panteloven inneholder blant annet en begrensning i retten til å avtale salgspant «i ting som kjøperen har rett til å selge videre før den er betalt», jf. panteloven § 3-15 (2). Det sentrale i vurderingen om begrensningen kommer til anvendelse eller ikke, er om utstyret er overtatt av kjøperen med sikte på videresalg og at selger er eller bør være kjent med dette. Loven skiller her ikke mellom direkte videresalg eller tilfeller hvor utstyret blir solgt videre som del av, eller tilbehør til, en hovedgjenstand så som et skip

Ved leveranser til et skipsbyggingsprosjekt vil avtaleparten til utstyrsleverandøren være avgjørende om salgspantet vil være gyldig eller om begrensningen i loven kommer til anvendelse. Hvor verftet er avtaleparten og det foreligger en hovedkontrakt mellom verftet og en reder om bygging og påfølgende salg av et nybygg, vil dette overordnede salget av nybygget utgjøre et videresalg av det aktuelle utstyret. Begrensningen i loven vil dermed gjelde for det solgte utstyret og særretten til leverandøren vil ikke være i behold. Selv om det altså er avtalt salgspant, vil panteretten bortfalle som følge av bestemmelsen i panteloven. 

Det vil imidlertid stille seg annerledes dersom utstyret blir kjøpt direkte inn av reder og inngår som en rederileveranse (Buyer’s Supply) til byggeprosjektet. Utstyret er da ikke overtatt med sikte på videresalg og særretten vil da være i behold. Dette dog med forbehold om at utstyret ikke er integrert i nybygget og at utskilling vil medføre uforholdsmessige omkostninger eller urimelig verditap, jf. panteloven § 3-19. 

Selv med begrensningen i panteloven, anbefaler vi leverandører om å innta reguleringer hvor salgspant inngår som generelt vilkår. En leverandør selger ofte utstyr til flere typer kunder. Ved å innta reguleringen slipper leverandøren å foreta enkeltstående vurderinger knyttet virkningen av salgspantet, noe som i enkelte tilfeller kan være utfordrende. 

Innholdet i denne artikkelen er skrevet av:

Fredrik Astad Sve

LinkedIn