Regjeringen foreslår å endre satsen i formuesskatten fra 0,85 % til 0.8 %. I tillegg foreslås å øke bunnfradraget fra MNOK 1,2 til MNOK 1,4. Samtidig foreslås imidlertid en økning av ligningsverdien på sekundærbolig fra 70 % til 80 % av beregnet markedsverdi. I stortingsmelding 4 som omtaler skattereformen fremgår det at regjeringen, for å styrke det private norske eierskapet, ønsker å trappe ned formuesskatten ytterligere i årene fremover. Regjeringen vil også komme tilbake med en vurdering av målrettede lettelser for næringsrelatert kapital.

Skattesatsen på alminnelig inntekt reduseres

Som forventet, og i tråd med Scheel-utvalget sin innstilling, foreslår regjeringen en reduksjon av skattesatsen på alminnelig inntekt. Skattesatsen reduseres i denne omgang fra 27 % til 25 %, for både personer og selskap. Reduksjonen er begrunnet i et ønske om å lette omstillinger og styrke grunnlaget for vekst i norsk økonomi.

Skatt på eierinntekter økes

For å fjerne motiver for inntektsskifting fra arbeidsinntekt til eierinntekt, foreslår regjeringen samtidig å øke marginalskatten på utbytte og andre eierinntekter - herunder gevinster, slik at den samlede marginalskatten på disse inntektene (inklusive selskapsskatt) opprettholdes til om lag 2015-nivå. Den økte beskatningen skal gjennomføres ved at utbytte mv som inngår i alminnelig inntekt, oppjusteres med en faktor på 1.15. I stortingsmelding 4 melder regjeringen at oppjusteringsfaktoren vil justeres i tråd med senere reduksjoner i selskapsskatten. Regjeringen anbefaler at en i løpet av treårsperioden 2016-2018 reduserer selskapsskattesatsen til 22 %. Med en selskapsskatt på 22 % innebærer det at utbytteskatten på eiers hånd trappes opp til i underkant av 32%. Departementet tar ikke sikte på å fremme forslag til særskilte overgangsregler for å skjerme utbytte som stammer fra tidligere års overskudd.

Grunnrenteskatten for vannkraftverk og særskatten for petroleum økes

Samtidig som skattesatsen for alminnelig inntekt redusere, foreslår regjering å øke grunnrenteskatten for vannkraftverk og særskatten for petroleum med 2 prosentpoeng for 2016, slik at marginalskatten i disse tilfeller vil være uendret. Endringene totalt sett vil imidlertid i redusere skatteprovenyet fra disse næringene noe.

Trinnskatt på personinntekt

Reduksjonen i alminnelig inntekt vil isolert sett gi et stor provenytap i personbeskatningen. Regjeringen foreslår å dekke inn dette gjennom en ny progressiv bruttoskatt på personinntekt som skal erstatte dagens toppskatt. Endringen gjennomføres ved at dagens toppskatt erstattes med en trinnskatt i fire trinn. Satsene i trinnskatten er foreslått til 0,8 % for personinntekt utover 158 800 kroner, 1,6 % for personinntekt utover 224 900 kroner, 10,6 % for personinntekt utover 565 400 kroner og 13,6 % for personinntekt utover 909 500 kroner. Trinn tre og 4 tilsvarer innslagspunktene i dagens toppskatt.

Sett i sammenheng med reduksjonen i sats på alminnelig inntekt, vil marginalskatten på arbeid reduseres for alle inntektsnivåer. Gjennom toårsperioden 2017-2018 foreslår regjeringen i stortingsmelding 4 at marginalskatten på personinntekt reduseres med ytterligere 0,4 prosentenheter for de fleste lønnstakere.

Trinnskatten blir også gjeldende for beregnet personinntekt fra enkeltpersonforetak.

Næringsbeskatningen for øvrig

Innstramming av rentebegrensningsregelen

Gjeldende rentebegrensningsregel avskjærer fradrag for renter betalt til nærstående som overstiger 30 % av en særskilt resultatstørrelse («skattemessig EBITDA» - resultat før renter, skatt og avskrivninger). Regjeringen foreslår å redusere rammen fra 30 % til 25 %. Det varsles samtidig om at det på sikt vil bli vurdert å utvide begrensningen til også å omfatte uavhengige långivere.

Maksimalgrensen for Skattefunn økes ytterligere

Det fremmes forslag om å øke beløpsgrensen for egenutført fra 15 til 20 millioner og beløpsgrensen for innkjøpt FoU fra 33 til 40 millioner. Summen av egenutført og innkjøpt FoU kan etter forslaget imidlertid uansett ikke overstige 40 millioner.

Avskjæring av fritaksmodellen når det utdelende selskap får fradrag

Regjeringen foreslår å avskjære bruken av fritaksmetoden i de tilfeller hvor det utdelende selskapet gis fradrag for utdelingen. Et selskap som foretar en utdeling, vil blant annet kunne få fradrag hvis hjemstaten behandler utdelingen som en rentebetaling. Hvis mottakers hjemstat samtidig ser på utdelingen som et skattefritt utbytte, gir det en asymmetrisk skattemessig behandling. Dette kan typisk skje i tilfeller der et finansielt instrument har trekk av både egenkapital og gjeld.

Skattemessig behandling av verdipapirfond

Departementet foreslår å endre reglene om beskatning av verdipapirforn slik at de i større grad tar hensyn til at det kan være ulike typer verdipapir i samme fond.

Personbeskatning for øvrig

Skattlegging av lån fra selskap til personlige aksjonær som utbytte

Departementet foreslår at lån fra selskap til personlig aksjonær skal anses som utbytte hos mottakeren og følgelig skattlegges etter aksjonærmodellen. Det innebærer at den delen av lånet, eventuelt sammen med ordinært unytte, som overstiger skjermingsfradraget, skattlegges som alminnelig inntekt på aksjonærens hånd. Hvis det foreligger et reelt lån, skal låne fortsatt behandles som et lån i andre sammenhenger.

Det foreslås videre at nedbetaling av lån som tidligere er utbyttebeskattet, behandles som innskudd av ny kapital på aksjonærens hånd. Det innebærer at tilbakebetalingsbeløpet fordeles og legges til inngangsverdien aksjonærens aksjer. Det skal sikre at midlene ikke skattlegges en gang til ved senere realisasjon av aksjene. Reglene vil bli nærmere beskrevet i forskrift.

Departementet foreslår at reglene om bekstaning av lån fra selskap til personlig aksjonær skal tre i kraft med virkning for lån som tas etter fremleggelsen av proposisjonen, det vil si for lån som tas opp 7. oktober eller senere.

Merverdiavgift

Regjeringen foreslår å øke den lave merverdiavgiftssatsen fra 8 % til 10 %. Videre foreslås det å fjerne merverdiavgift på elektroniske tjenester som hovedsakelig inneholder nyheter og aktualiteter. Dette for å likestille disse med nyheter på papir som allerede er fritatt.

Dokumentavgift

I tråd med det som er varslet tidligere foreslås det fritak for dokumentavgift og omregistreringsavgift ved omorganiseringer som kan gjennomføres med skattemessig kontinuitet etter skatteloven § 11-2 til 11-5, § 11-11 og § 11-20 med tilhørende forskrifter. Den nye regelen gjelder for omorganiseringer samt tinglysing av eiendom og/eller omregistrering av kjøretøy som finner sted etter 1. januar 2016.

Publisert 07.10.2015